Dagsturhyttene er et nasjonalt lavterskeltilbud som gjør det enkelt å komme seg ut på tur, uansett erfaring og utstyr. Etter en kort eller middels lang gåtur finner du en ulåst, gratis hytte som står åpen for alle – hele året.
Hva er en dagsturhytte?
En dagsturhytte er en liten, enkel hytte uten overnattingstilbud. Den ligger som regel langs en merket tursti, ofte med flott utsikt mot fjord, fjell, skog eller hav. Hytta er ment som et turmål og et lunt sted å ta pause – ikke som overnattingssted.
Typiske kjennetegn:
- Alltid åpen og gratis
- Ingen nøkkel, medlemskap eller reservasjon
- Plassert i lett tilgjengelig turområder
- Bygget for dagsbesøk, ikke overnatting
Historien bak
Konseptet startet i Sogn og Fjordane i 2016, da Atle Skrede i fylkeskommunen foreslo én dagsturhytte i hver kommune. Målet var å gi folk et lavterskel turmål, særlig for dem som ikke ser på seg selv som typiske friluftsfolk.
Med støtte fra Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane ble 26 hytter bygget på fire år. De fikk over 400 000 registrerte besøk i et fylke med bare 110 000 innbyggere. Da Sogn og Fjordane og Hordaland ble slått sammen til Vestland fylkeskommune i 2020, ble ordningen videreført og utvidet. Derfra spredte ideen seg til andre fylker.
I dag finnes det over 129 dagsturhytter i Norge, og tallet øker.
Hvem står bak?
Dagsturhyttene er et spleiselag mellom det offentlige, sparebankstiftelser og frivilligheten.
Vanlig organisering:
- Fylkeskommunen: koordinerer og finansierer hoveddelen
- Sparebankstiftelser: viktige medfinansiører (f.eks. Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, Sparebankstiftelsen SR-Bank, SpareBank 1 SMN, Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebankstiftelsen DNB, Sparebankstiftelsen Telemark)
- Kommunene: stiller med tomt, tilkomst, infrastruktur og lokal tilpasning
- Friluftsråd og turlag: tilrettelegger stier, skilting og tar mye av det praktiske vedlikeholdet
Kostnadsnivået varierer:
- I Trøndelag er hver hytte verdsatt til ca. 1,5 millioner kroner
- I Innlandet fikk kommunene 300 000 kroner per hytte fra sparebankstiftelser, med kommunal egeninnsats i tillegg
Arkitektur og utforming
Mange dagsturhytter, særlig i Vestland og flere andre fylker, er tegnet av ROJO Arkitekter. De har ofte:
- Brent trekledning utvendig
- Furu innvendig
- Store glassflater med utsikt
- Gulvareal rundt 15 m²
- Totalt avtrykk (inkl. terrasse) på ca. 50 m²
- Solceller til enkel belysning
- Levetid dimensjonert for minst 50 år
Samtidig finnes det mange lokale varianter. Noen kommuner har valgt egne arkitekter og løsninger tilpasset landskap, klima og lokale byggetradisjoner. Resultatet er en miks av moderne, stramme bygg og mer tradisjonelle trehytter.
Hva finner du inne?
Innholdet varierer, men mye går igjen:
- Sittegruppe: bord og benker/stoler til matpause og samvær
- Vedovn: med ved tilgjengelig, slik at du kan fyre på kalde dager
- Gjestebok: der du kan skrive en hilsen og lese andres turhistorier
- Bokhylle: ofte med bøker og noen brettspill
I Agder har alle de 23 dagsturhyttene eget bibliotek i samarbeid med lokale bibliotek – du kan faktisk låne med deg bøker på tur.
Noen hytter har også:
- Grill- eller bålplass utenfor
- Utedo i nærheten
Viktig å huske:
- Ingen kjøkken
- Ingen senger
- Ikke innlagt vann
- Ingen innendørs toalett (noen steder utedo)
Hytta er et varmt, tørt og sosialt samlingspunkt – men du må ta med egen mat, drikke og alt du trenger selv, og ta med søppel hjem.
Dagsturhytte vs. DNT-hytte
Dagsturhytter og DNT-hytter er to ulike tilbud som utfyller hverandre.
Dagsturhytter:
- Alltid åpne
- Alltid gratis
- Ingen nøkkel, ingen reservasjon, ingen medlemskap
- Ingen senger eller kjøkken
- Beregnet på dagsbesøk
